Velkommen tilbake

Etter et noenlunde langt opphold fra å skrive i bloggen har jeg bestemt at det nå er på tide å sette mine ord på trykk igjen. Jeg stengte hovedsakelig bloggen på grunn av en slags vemmelig angst som snek seg om meg som en kald, klam hånd om halsen min - Ikke ulik min beskrivelse på spiseforstyrrelsen. Det å ha døden henge over seg til enhver tid - kald og dyster. Lokkende og lurende, syngende på de vakreste, mest horrible toner. Skummelt!

Nå nærmer klokken seg halv to på natten og jeg sitter her, redd for å sove. Redd for hva det å lukke øynene kan bety. Redd for å ikke våkne opp igjen. Jeg skal på skolen i morgen og kjenner jeg trenger all søvn jeg kan få, men noen ganger får man bare ikke den søvnen man trenger. Jeg får derimot veldig lite søvn for tiden, men det er jo en del av problemet i sin helhet det også, og den som tenkes kan vil forstå det.

Jeg tar å avslutter her, for så å se om jeg kan skrive noen mer innholdsfulle fraser i løpet av morgendagen. Takk for at dere leser, og beklager at jeg har holdt bloggen stengt så lenge. Takker for alle som har sendt forespørsler om å få lese.

Jeg vil også ønske venner, bekjente, ukjente og familie hjertelig velkommen til å lese fremover. Nå som jeg vet dere leser og prøver å forstå er det litt lettere for meg å takle. Åpenhet og ærlighet er to gode ting.