Legger nå ut bilder fra sykehusopphold for å vise skyggesiden av sykdommen. Istedenfor bilder kan kanskje kan være triggende for noen å se.
Håper dette kan åpne øynene til noen. Det er ikke noe gøy å gråte seg i søvn hver natt - hvis man i det heletatt får sove. Det er ikke noe gøy å få kjenne helsenorges tvang på kroppen hver dag, gjentatte ganger. Det er ikke noe gøy å miste all kontroll, og nærmest bli fratatt livets rett. Det er ikke noe gøy å bare "være" uten å leve. Det er ikke noe gøy å være syk.
Hvilken vei velger du å gå?
Velger du sykdom og fordervelse?
Eller vill du valgt lykken?
Det var virkelig sterke bilder..! Men jeg tror det er greit for folk å se den siden av sykdommen også.
SvarSlettDe siste bildene gjorde meg glad.
SvarSlettDe minner meg om en tid jeg savner å ha.
Men jeg vet; de kommer tilbake.
Jeg vil støtte deg gjennom hver hake.
Jeg vet det kommer en tid, der ting er bra
Du vil få den gleden du fortjener å ha.
Som den tid, jeg minnes så vakker,
En tid med all vår lek og latter.
For vit, jeg støtter deg helt frem,
Jeg mister aldri troen, Foralltid din venn.
Du ock jag...
Kjære Iris!! Et veldig "flott" innlegg. Det er utrolige såre og sterke bilder - men det er sannheten!! Jeg kjenner det langt inni meg når jeg ser bildene. Og det fantastiske med at du avslutta med slike glade, herlige bilder. Jeg håper både du og andre finner håp i det!
SvarSlettSå vondt å se deg slik.. :( Håper du kommer deg ut av det.
SvarSlettHadde du bare havnet i bedre hender.. Det kunne ha skånet deg for så mye vondt.
SvarSlettNydelige, nydelige jenta med sonde og tårer og masse ledninger.. Det er så vondt å se, det står så i kontrast til hvor herlig skjønn jeg vet at du er!<3
Nå går vi for lykken!! Vi slipper ikke billig unna dette helvetet, men vi SKAL klare det, dette skal aldri få knekke oss!!
Du vet at jeg virkelig har tro på deg.
Du og jeg <3 =)
Omg, det var sterke bilder :'(
SvarSlettOrd strekker ikke til..
Jeg ville valgt lykken, Hadde ønsket jeg kunne sett nye bilder av deg med glimt i øya og ekte smil over munnen, og det veit jeg at både du og andre får se en dag, stå på Iris, aldri gi deg!!
Du kommer til og klare dette <3
jeg vil bare takke deg sååååå mye for at du blogger om dette. det får meg til å ikke gå den "veien". noe jeg var nær ved å gjøre.... er kjempe rørt av det du skriver og ikke minst bildene dine. så tusen takk igjen. og jeg håper på å få lov å fortsette å følge deg.. du er i tankene mine selv om jeg ikke kjenner deg.. lykke til!! en god klem fra meg...
SvarSlettKjæreste lille venn. For et gripende innlegg og et blikk på den virkelige deg. Bilder som ikke trigger, men som viser smerten.Du vet at jeg elsker deg, jeg er sinna på deg, jeg er redd for deg, jeg er oppgitt, håpefull, tris og glad. Jeg bryr meg om deg med alle mine forvirrede tanker og følelser om deg og sykdommen din. Du er min egen vakre regnbue.
SvarSlettMette
Endelig fant jeg bloggen din igjen! Du er utrolig flink til å uttrykke deg og å virkelig "vise" hvordan sykdommen egentlig er.
SvarSlettDu beskriver utrolig godt vennen. sterke bilder først, at det skule gå så langt var det vel ingen som trode.
SvarSlettå se bildene når du var glad gjør godt du fortjener det. stå på ikke gi opp tror ikke du gjør det heler <3
har sendt deg en sms til ang i kveld håper det gikk bra hos legen<3
klemmer til deg fra Gina.
Leste bloggen din for første gang i dag og jeg har ikke ord, jeg fikk vondt inni meg når jeg leste og så bildene dine. Jeg håper at du blir frisk, jeg sliter selv med spiseforstyrelser i form av tvangspising. Hver gang jeg opplever noe vondt, får jeg en trang til å spise bort følelsene men ender jo så klart at det blir være.. Jeg er normal vekti nå, men vis jeg forsetter sånn kommer jeg til å bli overvekti. Sykdomen tar i fra meg livsgleden, ingen vet at jeg egentlig har det siden jeg ser normalvektig ut nå..
SvarSlettnydelige lille engelen min <3
SvarSlettlykke er vel noe alle ønsker seg, i større eller mindre mengder, men dessverre er det ikke alle som får like mye av den, eller de (vi) må gå gjennom mye smerte før vi kommer dit.
Når man står midt oppi alt det vonde, ser det som regel veldig håpløst ut å komme seg ut av det hele lykkelig, men det er viktig å aldri miste håpet på at vi en dag kommer dit vi også.
Jeg ønsker av hele mitt hjerte at du en dag kommer deg fullt og helt ut på den friske siden igjen, og glem aldri at jeg er med deg hele veien fram dit.
veldig glad i deg vesla mi <3
Jeg har ikke ord. Du må være utrolig tøff jente som legger alt dette ut på blogg, og har innrømt at man har spiseforstyrrelser. jeg vet ikke hva jeg skal si, men jeg blir utrolig interressert i å lese dette. Du er veldig god og skrive! håper du blir frisk! STÅ på du er ei tøff jente!
SvarSlettUtrolig sterkt å se disse bildene, og det viser en del av sykdommen svært få er kjent med. Men denne sykdommen er vel egentlig ikke noe man velger? Det finnes de som er syke, og de som vil være syke. Hver dag ønsker jeg å kunne være fornøyd med meg selv, men det klarer jeg ikke. Og å bli frisk virker bare helt absurd, men jeg prøver i hvertfall. Og jeg håper du også prøver, og en dag klarer det. Stå på :)
SvarSlettHar du lest fra asken til ilden av Hege Arstad?
SvarSlettUtrolig sterke bilder. Er helt forferdelig at du har det sånn.. Jeg syns du er en utrolig vakker jente! :) Håper du en dag klarer å bli frisk!
SvarSlettSterkt innlegg. Synlig at du ikke har hatt det så bra. Men jeg må få si at du er utrolig vakker, og at du ikke må miste håpet, for dette kan du klare å gjenomføre. Prøv å tenk på det positive, tenk på lange sommerkvelder, med venner, sang og kos. Eller tenk på koslige sydenturer eller annet som du liker. Alt hjelper. Dette klarer du, jenta mi. Stå på! <3
SvarSlettDu er en utrolig sterk person! Det er så synd at en sykdom kan ha en så stor makt som spiseforstyrrelser har. Helt forferdelig. Det eneste vi kan gjøre er å fortsette å kjempe, å aldri gi opp!
SvarSlettLykke til:)
Jeg må bare si, først av alt, at du er jammen tøff. Jeg sliter også med spiseforstyrrelser, og får hjelp på SFS (Senter for spiseforstyrrelser Stavanger), men jeg føler ikke jeg får noe hjelp. Jeg vet ikke om jeg trenger mer hjelp eller hva jeg skal gjøre. Jeg er ikke på noen måte så undervektig som du er, men i og med at jeg har diabetes i tillegg er jeg klar over at situasjonen min er ganske alvorlig. Om du er intressert i hvordan jeg har det, kan du jo stikke innom bloggen min og lese (www.courage-and-guilt.blogspot.com). Skulle ønske jeg kunne fortelle foreldrene mine om sf min, men jeg klarer det ikke. Spesielt siden noe av grunnen til at jeg TROR jeg utviklet sf er mange kommentarer som jeg ofte fikk, og får. jaja!
SvarSlett- Uansett Iris: jeg håper virkelig du er på bedringens vei! For du skal vite at jeg fellte mange tårer når jeg såg bildene du har lagt ut! Jeg håper virkelig du klarer å stable beina rett igjen. Ingen fortjener sånn smerte!
Masse lykke til.
- Kjersti.
Dette var et gripende innlegg!
SvarSlettJeg også sliter med det, det er helt forferdeligt! Men når jeg ser hvordan det kan ende for meg også, hiver jeg i meg mat!!
Ingen skal ha sånn smerte som deg ! :)
Men god bedring på det sterkeste,håper virkelig du får tilbake den kroppen du hadde før! Det fortjener du !
Jeg ønsker deg lykke til !
-Heidi
Dette hjelper meg mye! det innlegget du skrev om at en vekt ikke burde brukes, det er heller øyet som burde se det hjalp meg! Jeg sliter litt, jeg er avhengig av å veie meg, jeg har helt til nå veid under 50, jeg er 17år og vil ikke veie over 50, nå veier jeg 52 og jeg har kuttet ut litt av matinntaket. Men etter å ha sett og lest på denne bloggen har jeg fra nå av ikke tenkt til å veie meG. Ikke på en stund hvertfall. Jeg har ikke mye å klage over. Skulle ønske du snart kunne vinne denne kampen!
SvarSlett