Iris er en smule sint på behandler og helsenorge...

Subject: SV: Alternativ hjelp?
Date: Fri, 30 Oct 2009 08:43:39 +0100
From: -----------------------
To: ______@hotmail.com

Hei Iris. Beklager at dette tar tid.

 

Når det gjelder rehab penger trodde jeg du allerede hadde fått papirer som du skulle ta med ned til NAV. Hvis du trenger nye bør vi kanskje ha et møte for å gjøre en ny vurdering og slik at jeg kan skrive en vurdering som dekker dine behov. (Jeg har aldri fått noe papirer -_-)

 

Jeg har bedt avdeling for spiseforstyrrelse om en konsultasjon, slik at du skal få riktig hjelp. 

 

Jeg mener nok at du bør ta en innelggelse nå, da jeg får inntrykk av at du har det vanskelig og ikke får til spisingen selv. Dette kan nok medføre at du blir lagt inn over en tid, slik at du kommer opp i nok vekt og har en fungering somk ivaretar din helse. Jeg vet at dette ikke er det du ønsker å høre, men mailene dine kommer om natten, tenker jeg det kommer av at du er sulten og ikke greier å sove. 

 

Mvh.  -----------

---

Hei -------.

Jeg er ikke interissert i en innleggelse over tid! Jeg har mitt liv som jeg prøver å stable på beina, pluss en familie, en leilighet, venner og en hund å ivareta. Jeg har vært hos NAV angående rehabilitering, og de trenger informasjon fra deg. Kan du bare sende papirene til dem? Dette er viktig å få gjort snarlig.

Jeg har selv tatt tak i ting siden du ikke har vært tilgjengelig. Har snakket med både fastlege og pasientombud og har fått til ting selv. Eneste jeg trenger hjelp til nå er rehabilitering.

En innleggelse på et sånt sted kan ikke gi meg annet enn midlertidig livreddning. En pause fra livet. En mulighet til å innse at jeg har et problem. Jeg blir satt i en sykelig situasjon der fokuset på sykdommen og unaturlig spising blir verre enn noen annen plass. Det er ikke det jeg trenger. Jeg vet nemlig at jeg er syk, jeg vil ikke ha fokus på kalorier, tidsbestemte måltider, stive blikk og en psyk tilværelse. Jeg jobber meg jo UT av dette! Jeg kunne trengt hjelp til å legge på meg ja, men ikke via å bli plassert i en boks og bli påklistret masse lapper som sier hvem jeg er og hva jeg bør gjøre. Jeg vet meget godt selv hvem jeg er. Jeg beklager, men en innleggelse er desverre ikke noe godt alternativ.

Hvis det er noe jeg kan gå med på, så er det dagopphold, men da KUN om jeg kan ha med hunden. Regner med at det blir vanskelig, med mindre det kan ordnes slik at noen går tur med ham når jeg eventuelt har et måltid etc. Men vanskelig blir det vel uansett. Det er ikke aktuelt å la ham bli hjemme alene så lenge.

Ja, jeg har vanskelig for å sove, men det har absolutt INGENTING med at jeg ligger våken av sult! Hørt om tankekaos kanskje? Er ikke bare jeg som har det...

Hvis du ikke er interissert i å hjelpe meg lenger, så foreslår jeg at du heller tar kontakt med meg og sier i fra, fremfor å gå bak ryggen min å ta kontakt med andre instanser som jeg regelrett vet at jeg ikke har nytte av på dette stadiet. Da velger jeg å heller trekke meg ut fra hele opplegget, og fortsetter med fastlegen som iallefall faktisk hører på meg og tar tak i ting.

Syns det er nedverdigende å rett og slett skammelig å måtte ringe inn til avdelingen for å få deg til å besvare en mail, etter at det har gått nesten 3 uker. Jeg forventer ikke at du sitter på dataen til alle døgnets tider, men når du vet at du venter post, så skjekker du mailen! Du går totalt i mot deg selv ved det du sier og gjør her. Hevder at du er bekymret og ikke kan gi nok hjelp, men å besvare en viktig mail, det er for mye forlangt? Ærlig talt!

Beklager at jeg virker kvass nå, men jeg er rett og slett bare lei av at alle i helsenorge (da spesielt psykratrien) bruker pasienter som kasteball når det bare oppstår en liten situasjon som ikke passer helt inn under det som gjerne er lett å takle.

Mvh. Iris